Om kjernejournalen

Har du ein sjeldan sjukdom eller alvorleg allergi?

Våren 2015 fekk all innbyggjarane i Sogn og Fjordane kjernejournal. Denne elektroniske tenesta samlar helseopplysningar som er spesielt viktig om du har behov for akutt hjelp og behandling ein stad du ikkje er vore før. Har du alvorlege sjukdomar eller allergiar kan du snakke med fastlegen din for å legge denne informasjonen inn i din kjernejournal.

1-2 prosent av innbyggarane i Noreg har ein sjukdom, tilstand eller allergi som gjer at akuttbehandling kan får alvorleger følgjer om legane ikkje får beskjed om dette. Slike opplysningar, som kan endre val av undersøkjing, behandling og oppfølging av deg på sjukehus, er kalla «kritisk informasjon» og er en viktig funksjon i kjernejournalen.

Det er legen som må registrere kritisk informasjon i pasientar sine kjernejournaler. Registreringa vil som regel skje i samråd med deg når du har legetime eller får behandling. Derfor vil ikkje kritisk informasjon ligge i kjernejournalen din før legen har registrert den.

Eksempel på kritisk informasjon er:

  • Alvorlege allergiar eller overfølsomhetsreaksjonar (t.d. allergi mot penicillin eller problem med narkose)
  • Implantater (t.d. shunt i sentralnervesystemet eller pacemaker)
  • Viktige behandlingar du får (t.d. dialyse eller cellegift)
  • Sjeldne, alvorlege tilstandar (t.d. blødersykdom, binyrebarksvikt, immunsvikt eller enkelte stoffskiftesjukdomar)

Om du har desse eller andre alvorlege allergiar eller sjukdomar, kan du be legen din registrere dette i din kjernejournal neste gang du har time. Er du i tvil, kan du også snakke med legen din om dette.

Det er laga ein oversikt (absoluttlisten) over hvilke tilstander dette gjeld:Absoluttlisten

Om Kunstig intelligens

Legen kan i visse tilfeller benytte seg av kunstig intelligens (KI) som et arbeidsverktøy for dokumentasjon av helseopplysninger. Dette innebærer at samtaler mellom legen og pasient kan bli tatt opp på lyd og deretter prosesseres med kunstig intelligens for å hjelpe legen med å skrive et journalnotat. Opptaket (diktatet) har til hensikt å omgjøre tale til tekst og/eller sammenstille deler av eksisterende tekst til en ferdig tekst som er journalverdig – prosessen foregår kun maskinelt i en datamaskin og med spesiell programvare, opptaket eksisterer kun midlertidig og slettes automatisk når notatet er skrevet, det kan ikke gjenskapes i ettertid, det er ikke mulig å høre på opptaket, det vil ikke inngå i journal eller bli brukt til andre formål. All data og prosessering håndteres i samsvar med europeisk personvernlovgivning.

Legetime, undersøkelse, diagnostisering, medisinering samt råd- og veiledning etc. vil foregå på samme måte uavhengig av KI-bruken.

 
Si fra til din behandler i begynnelsen av timen dersom du ønsker å reservere deg mot lydopptak.